Anne Helene Grøntofts adopsjonssider

Vurderer du/dere å adoptere? Eller kanskje du/dere allerede har adoptert?
For oss ble adopsjon den lykkelige løsningen etter mange år med ufrivillig barnløshet.

Her finner du fortellinger om våre erfaringer, og artikler med generelle råd og tips.

Vår første datter

Sommeren 1996 bestemte vi oss endelig for å adoptere etter mange år med forsøk på å få egenfødte barn. Vi valgte Verdens Barn som adopsjonsformidler, og var godt fornøyd med dette valget.

Kina ble «vårt» land, og vi startet prosessen med stor glede og forventning.

Adopsjon er en lang prosess med mye papirer og nerveslitende venting.
Etter nøyaktig to år, juli 1998, kunne vi omsider reise til Kina og hente ei jente på 18 måneder. Vi var da 39 og 43 år gamle.

Aldri har vel følelsene mine vært mer i høyspenn! Du finner lenke til historien lenger ned på siden.

Stor omstilling

Datteren vår var den skjønneste i verden. Vi elsket henne fra første stund og var så stolte som foreldre bare kan bli. Etter så mange år var det nesten for godt til å være sant at vi endelig hadde fått barn!

Samtidig var det en stor omveltning i livet å bli foreldre og skulle være til stede for et lite barn 24 timer i døgnet.
Jenta vår var urolig om nettene i lang tid, og det tok på.
Jeg følte meg utilstrekkelig som mor og fikk en følelsesmessig etterreaksjon som jeg strevde med de første månedene.

Å bli mamma var fantastisk, tøft, slitsomt og grensesprengende.
Det tok et års tid før alt føltes normalt, og jeg hadde «glemt» hvordan det var ikke å ha barn.

Vår andre datter

Vi har alltid ønsket oss to barn, og etter det obligatoriske venteåret satte vi straks i gang med neste adopsjon.

Knapt tre år senere, mars 2001, reiste vi til Kina for å hente lillesøster på 12 måneder.
Hun var like skjønn som storesøster. Du finner lenke til historien nedenfor.

Grei overgang

Vi hadde vært veldig spent på hvordan det ville bli å ha to barn.
Overgangen gikk til vår glede overraskende greit, og vi syntes ikke det ble så veldig mye mer arbeid heller.

Lillesøster gled raskt og naturlig inn i familien, og jentene vennet seg til hverandre etter en del sjalusi den første tiden.

En vanlig familie

Det er nå lenge siden vi ble fire. Utseendemessig er vi forskjellige, men på alle andre måter er vi en helt vanlig familie.

Jentene har blitt veldig glad i hverandre og knyttet til hverandre (selv om man noen ganger kan lure når de krangler som verst!). Søskenkjærligheten blomstrer på godt og vondt, akkurat som hos biologiske søsken.

Årene flyr fort. Jentene er allerede ungdommer, og dagene deres er fylt med venner, skole, fritidsaktiviteter og datateknologi.

Og vi er lykkelige over å være foreldre, med alt det innebærer av gleder og utfordringer.

Adopsjon anbefales!

Vi er evig takknemlig for de to fantastiske jentene våre.
Jeg anbefaler adopsjon på det varmeste!

Hilsen
Anne Helene Grøntoft

Personlige fortellinger

Jeg ble mamma til slutt! (skrevet til Utspring/Ønskebarn nr 4/2004)
Vi får en datter i Kina
Vi henter lillesøster i Kina
Tidsskjemaet som sprakk
«Jeg vil ha først!»
To små hender
Tilbake til Kina (skrevet til Verdens Barn nr 2/2007)
Vi ble en familie gjennom adopsjon (skrevet til Barnehageboken våren 2008)

Tema-artikler om adopsjon

Utfordringer som foreldre og barn kan møte den første tiden etter adopsjonen
Adopsjon: Ta med søsken på hentereise – eller ikke?