Tidsskjemaet som sprakk

Glimt fra hverdagen til en nybakt tobarnsmor i permisjon

skrevet av mamma Anne Helene mai 2001

S-N-2005-05-400px

Har du hørt om TTT-faktoren? Ting Tar Tid. Vi ble akutt angrepet av denne faktoren da vi fikk vår første kinaprinsesse.

Nå som vi har fått en til, har vi eskalert til TTMMT-faktoren:
Ting Tar Mye Mer Tid.

Min ettermiddag 30. april 2001

Planene har vært klare siden midt på dagen: Hente storesøster på 4 år i barnehagen slik at vi er hjemme til kl 16.
Middag ferdig til kl 17 når min kjære kommer hjem fra jobb.

Klokka er 15.15.

Ennå god tid – det tar bare 5 minutter å gå til barnehagen. Jeg setter meg ved PCen et lite øyeblikk mens lillesøster på 1 år får krabbe rundt.

Første sprekk

Et par minutter går (eller var det fem?), og jeg skvetter til av at det plutselig er mistenkelig stille.

Jeg bykser ut i stua, og der står lillesøster og holder seg i jokkapalmen med en fot oppi potta. Hun gomler fornøyd på en neve jord, og det ligger jord strødd omkring på gulvet og teppet.

At hun har fått skarpt nei til å røre blomsterpottene minst hundre ganger, affiserer henne ikke det minste. Og hvordan i all verden klarte hun dette på så kort tid?
Vet ikke om jeg skal le eller ergre meg.

Jeg får børstet og tørket ungen og setter henne bestemt i lekegrinda. Meget upopulært. Lillesøster skriker illsint mens jeg rengjør gulvet og teppet.

Snørrtørk og opp på armen med lillesøster, som straks er lutter smil igjen.

Klokka er blitt 15.35.

Andre sprekk

Søren også, lillesøster har ikke spist på snart 4 timer og er sikkert både sulten og tørst. Opp i tripp-trapp-stolen med henne og fram med litt mat.

Lillesøster spiser fornøyd og har mat og melk over hele fjeset, hendene, klærne, stolen, bordet og gulvet når hun er ferdig.

Tørke og rydde i en fei.

Klokka er 16.00.

Tredje sprekk

Dobbelt-søren. Glemte at jeg også bør skifte bleie før vi går. Skifte fort-fort mens lillesøster vrir seg som en kålorm.
På med yttertøy og den upopulære lua.
Opp i vogna, på med mine klær og ut av huset.

Klokka nærmer seg 16.15.

Begynner å bli litt stressa.
Rask gange til barnehagen.

Når vi ankommer, finner vi storesøster ute – knapt gjenkjennelig. Hun er full av sand og skitt fra topp til tå. Hvite tenner lyser i et bredt smil inni all møkka. Ingenting er morsommere enn å boltre seg i gjørme og sand.

Jeg må smile også, mildt oppgitt. Ja, ja, det er jo bare å vaske alt når vi kommer hjem.

Fjerde sprekk

Vi får samlet tingene til storesøster (inkludert en matboks som er lik hennes, men som tilhører en annen). Hun insisterer på å få trille lillesøster, og det går ikke akkurat fort. Men vi kommer oss da hjem.

Så er det å tørke av hjulene på vogna, få den inn, hjelpe storesøster av med ytterklærne, vaske ansikt og hender på henne, og deretter kle av lillesøster som har ventet forbløffende tålmodig i vogna.

Femte sprekk

Igjen får lillesøster krabbe litt rundt (en sjanse å ta) mens jeg skyller gummistøvlene til storesøster, stapper parkdress, lue og votter i vaskemaskinen, tørker opp sand og skitt som har drysset ned på gulvet fra støvler og klær, og rydder ut tingene av barnehagesekken.

«Mamma, jeg er tørst!» kommer det fra storesøster midt oppi det hele.
«Ja. Du må vente til jeg er ferdig», svarer jeg.

Sjette sprekk

Storesøster bestemmer seg for å vanne doen med lekevannkanne mens hun venter. Snart er både gulvet, doen og krakken hennes godt vannet.

Lillesøster har krabbet inn for å delta, og jeg får grepet fatt i henne idet hun tar tak i dobørsten med den ene hånden og stapper den andre godt ned i doskålen. Løfter henne vekk og får vasket av hendene hennes.

Storesøster blir beordret til å hente gulvkluten, og jeg får tørket opp vannsølet. Begge er blitt litt våte her og der, men det får bare være. Det tørker raskt.

Sjuende sprekk

Huff som tiden går! Nå må jeg komme i gang med middagen.

Jeg løfter med meg lillesøster og forter meg opp trappa i retning kjøkkenet.

En dunst som ikke er til å ta feil av, når neseborene mine. Bæsjebleie, det var bare det som manglet. Sukk.
Ned på badet igjen for å skifte bleie.

Storesøster har benket seg til med Askepott-video oppe i stua.
«Mamma, jeg er tørst!!!» roper hun klagende ovenfra.

«Ja, vennen min. Beklager, jeg glemte det. Lillesøster har bæsjet på seg, og jeg må skifte bleie på henne.»

«Mamma, jeg er TØØØØRST!!!» insisterer storesøster.
«Ja, jeg vet det, vennen min. Jeg kommer snart.»

Puh, nå begynner jeg å bli sliten. Jammen bra at jeg er på go’sida i dag og har brukbart lang lunte. På en dårligere dag hadde jeg nok vært en smule amper på dette tidspunktet.

Jeg legger lillesøster ned på stellematta og skal til å dra av henne buksene.

Timeout

Det går i døra. Klokka er 17 og pappa er hjemme.

Han smiler og tar det pent at middagen ikke engang er påbegynt, selv om den var lovt ferdig.

Pappa overtar lillesøster og skifter på henne. Jeg henter noe å drikke til storesøster, og så får jeg ENDELIG startet på middagen – over en time forsinket.

* * *

Lurer på hvor lang tid jeg vil bruke på å venne meg til den nye TTMMT-faktoren.
En måned har i hvert fall ikke vært nok!